Artificial Intelligence (AI) MagazineArtificial Intelligence (AI) har opplevd eksponentiell fremgang de siste årene, og utløst debatter om implikasjonene av dens muligheter for menneskeheten. Blant de mest fremtredende skikkelsene som leder disse samtalene er Mo Gaudet, den tidligere kommersielle sjefen for Google X, som ser på den nåværende tilstanden til AI som «utenfor nødssituasjon». Ifølge Gawdat burde de raske læringsmulighetene til AI-systemer, kombinert med vår begrensede forståelse av beslutningsprosessene deres, vekke betydelige bekymringer.
Gaudits første alarmklokke ble utløst under et eksperiment på Google X som innebar å lære robotarmer å gripe gjenstander. Til tross for innledende feil, mestret robotene oppgaven på kort tid, noe som illustrerer den utrolige hastigheten AI lærer med. Det som var urovekkende var den begrensede menneskelige forståelsen av hvorfor og hvordan disse maskinene forbedret sine evner.
Stephen Hawking advarer, like før han går
Kraften til AI strekker seg til dens evne til selvdesign. I sitt siste TV-intervju advarte den anerkjente fysikeren Stephen Hawking om de potensielle farene hvis kunstig intelligens tillates å utvikle seg raskt og uavhengig. Frykten hans ble gjentatt av Gawdat, som understreket at menneskelig kontroll over AI blir vanskeligere ettersom de blir mer sofistikerte. Evnen til kunstig intelligens til å unnslippe og lure mennesker kan føre til uventede og potensielt skadelige resultater.
Et hovedområde der den raske fremgangen til AI er tydelig er spillindustrien. For eksempel mestret Googles AI AlphaGo det komplekse strategispillet «Go» på tre uker. Den gjorde dette ved å spille mot seg selv, lære og forbedre seg i en utrolig hastighet.
Eksperter oppfordrer til å stoppe utviklingen
Debatten om fremtiden til kunstig intelligens blir stadig oppvarmet. Noen eksperter tar til orde for en pause i AI-utviklingen, og advarer om potensialet for AI til å begynne å skade mennesker om noen år. Et brudd i utviklingen er imidlertid ingen enkel løsning. Det er et kappløp med tiden: mens de gode spillerne stopper opp, kan de onde enhetene fortsette å utvikle kunstige intelligenssystemer, og dermed øke maktubalansen.
Når kunstig intelligens utvikler seg, blir den også et speil av menneskelige verdier og fordommer. Hvis den trenes med en velment fordom, kan AI være en kraft for godt, men hvis den trenes med ondsinnet hensikt, kan den utgjøre betydelige trusler. Dette krever en presserende og enhetlig global tilnærming til AI-regulering.
Men det haster med kompleksitet. Land som USA, Russland og Kina må gå sammen for å skape en samlet front. Utfordringen ligger i å overtale alle interessenter til å bli enige om reglene for engasjement.
I møte med disse utfordringene er den menneskelige faktoren fortsatt den sentrale determinanten. De eksistensielle truslene som kunstig intelligens utgjør, har mindre å gjøre med selve maskinene og mer med menneskene som har kraften til kunstig intelligens å gjøre. Det er med andre ord ikke et våpen; Alt handler om hvem som trykker på avtrekkeren.
Det er imidlertid ikke alt som er undergang. I kjølvannet av sine egne personlige tragedier brukte Mo Gaudet også kunnskapen sin til å jobbe med lykkefokuserte prosjekter, noe som førte til at han utviklet «Lykkeligningen». Hovedtrekket fra Gawdats arbeid er det utrolige potensialet i menneskesinnet, enten det er å kontrollere vår egen lykke eller i fremtiden til kunstig intelligens.
Fremtiden til kunstig intelligens er absolutt en stor bekymring, men den gir også en mulighet til å engasjere seg i teknologi på en ansvarlig måte. Fremgangen vi gjør må styres av etikk og moral, og vårt forhold til AI må gjenspeile vår forpliktelse til disse prinsippene.
